Eva-Therese sklir forsiktig inn i julemodus.

Jeg liker å smake på ordene, det nærmer seg jul... Riktignok er det nesten to måneder igjen til selveste julekvelden, men jul for meg er egentlig like mye den koselige førjulstiden. Av erfaring vet jeg at den neste måneden kommer til å gå fort.

Jeg har tatt meg selv i nakkeskinnet og levert alle semesterets arbeidskrav i god tid før leveringsfristen, noe som vil si at jeg er ferdig med oppgaveskriving i år. JO, ja.. så sant de blir godkjente naturligvis. Jeg kan med hånden på hjertet innrømme at årets innsats i forhold til studiene har vært skammelig dårlig. Oppgavene jeg har levert likeså. Jeg tenker imidlertid at dette er tiden for å senke kravene til seg selv, og være fornøyd med det middelmådige, eller til og med det som befinner seg hakket under der. "Bare jeg består" er en fin ting å si, men foruten når det gjaldt matematikken i fjor, så er det noe jeg sier uten å mene det. I år kan jeg egentlig ikke si noe annet, fordi jeg kjenner innsatsen som ligger bak og forstår dermed at det ikke kan bli noe toppresultat. Til gjengjeld har jeg fått brukt mer tid med familien min, med venner, med ting JEG liker å holde på med, og alt dette har ført til at jeg har det bedre med meg selv. Når jeg ser det på denne måten har det vært veldig verdt det.

"Flink pike"-tilværelsen er egentlig ganske tøff, og jeg har etterhvert forstått at psykiske- og fysiske forhold er nært knyttet til hverandre. Jeg har i mange år vært ganske intenst plaget av migrene (med aura), IBS (irritabel mage/tarm) og dype muskelspenninger. Alt dette er bedre nå som jeg har roet ned noen hakk og fokusert litt ekstra på eget velvære.
Trolig kan jeg takke mirakelet i magen for hjelpen, uten henne hadde jeg nok aldri fått den ekstra bekreftelsen på at jeg burde ta bedre vare på meg selv.
Jeg kjenner dog på konstant dårlig samvittighet overfor alt jeg skulle, måtte, burde gjøre, men skitt heller, jeg blir faktisk ikke mye lykkeligere av at gulvene til enhver tid er fri for rusk og speilet helt uten flekker. Og da er det kanskje ikke verdt å stresse over slike ting heller?

Denne uken skal brukes til opplading. Jeg har vært sykemeldt de siste tre månedene, men nå er det ikke lengre noen kjære mor. Neste uke bærer det ut i en to ukers praksisperiode, og jeg kjenner jeg er spent på hvordan dette skal gå. Jeg må bare klare det, men allerede nå forstår jeg jo at det ikke kan utføres helt på det nivået jeg normalt sett ønsker å være. Bare å skulle huske to ting om gangen er jo blitt en utfordring, så her er det bare å hamstre post-it blokker å ha en blokk og penn i hver lomme.

Etter praksis venter noen få forelesninger før eksamensperioden trenger seg på. Da gjelder det å åpne bøkene, noe som ikke har vært en dagligdags aktivitet hittil. Jeg har med andre ord en hel del å ta igjen på kort tid.
Kvelden 8.desember er eksamenskaoset over for denne gang, og jeg skal slenge bena på bordet. Siden flesteparten av julegavene allerede er i hus trenger jeg ikke engang å vagge rundt i utallige butikker etter disse. Jeg kan bake, lage noen hjemmelagde julegaver, sove på dagtid, se tv og bare nyte den siste tiden med baby i magen. Julekvelden skal tilbringes borte i år, så ikke engang nedvask er nødvendig. I romjulen er vi aldri hjemme likevel. Egentlig har jeg ordnet meg veldig godt denne julen, hvor jeg stort sett bare skal være gjest og spise god mat som andre tilbereder. Tar det igjen neste jul jeg, da blir det første jul hjemme i eget hus.

Idag har vi puslet sammen noen ønskelister. Egentlig ønsker vi oss i hovedsak bidrag til oppussing og interiør, men dette kan jo virke litt kjedelig for de som skal gi. Vi har derfor prøvd å komme på ting vi har ønsket oss gjennom året. Lillesøsters ønskeliste er dog ikke med tanke på julen, da hun (forhåpentligvis) ikke er kommet til verden ennå. Men vi tenkte på fødselsgave, dåpsgave og kanskje til og med ønsker for 1-års dagen. Vi har et stort ønske om å få pusset opp rommene til våre nydelige små, og derfor bærer listene noe preg av dette. Dersom noen undrer seg over hvor man får tak i de ulike tingene anbefaler jeg et søk i verdsveven, Google er et nyttig verktøy. ;-)


CONRAD SINE ØNSKER

- Midler til oppussing og innredning av nytt rom.

- Min første Ferrari, radiostyrt bil.

- Lottospill.

- Postmann Pat leker.

- Brannmann Sam leker.

- Lynet McQueen leker.

- Lanullva lue, grå.

- Stokke tripp-trapp, Storm Grey. 

- Stokke tekstilsett, grå/sort.

- Utkledningsklær.

- Leker, uttrykningskjøretøy.

- 3 Sprouts oppbevaring
(Løve - skittentøyskurv, Kenguru - lekekasse til Expedit hylle, Rev - til oppbevaring av leker).

- Didrikssons vinterjakke, gul.

- Lyst sengetøy med skogsdyrmotiv (bjørn, hjort, osv).
- Bruder kjøretøy.

LILLESØSTER SINE ØNSKER

- Midler til oppussing og innredning av nytt rom

- Stokke Tripp-Trapp, hvit.

- Stokke Newborn-set.

- Stokke Baby-set.

- Baby Björn Balance vippestol (med treleke). Sort, grå eller beige. HAR FÅTT!!

- Sonny Angel

- Arne Jacobsen Design Letters kopp. HAR FÅTT!!

- Lanullva lue, rosa.

- Kanin nattlampe.

- Skrivebordslampe, mintgrønn, hvit, grå, rosa, lys blå.

- Silly U servise.

- Leker og annet fra Silly U, Smallstuff, Sebra, Ferm Living og lignende.

- Lyst sengetøy med skogsdyrmotiv (hare, rådyr, osv).

- Elsa Beskow «Mine første år».

- Emil og Ida krus, «Ida teller egg».

- Newbie klær, str 68+

- Lilleba klær.

- Bisgaard sko.

- Tykk hvit sengekant (uten knytting). HAR FÅTT!!
- Saueskinnsfell HAR FÅTT!!

MAMMA OG PAPPA SINE ØNSKER

- Midler til oppussing (tak, veranda, utbygg, kjøkken osv).

- Knekkebrødboks, hvit/grå. HAR FÅTT!!
- House Doctor timeglass.

- Savon de Marseille, extra pur cotton, håndsåpe. HAR FÅTT!!

- Lanullva zip genser, grå, str M dame og M mann.

- Gavekort på Søstrene Greene.

- Noahs Tre.

- Sort skull dekor. HAR FÅTT!!

- Riviera Maison rammer, 13x18, høyde
(rimelige kopier har vært i salg hos Europris ;-) )

- 3 stk skittentøyskurver.

- Champagnekjøler, rund, stål.

- Hyller. Geometriske, kvadratiske, rektangulære. Hovedsakelig i hvit, grå, natur.

- Kapp- og gjærsag.

- Laservater.

- Gulvlampe (lanterne/lyskaster).

- Enkelt hverdagsbestikk til 24 pers.

DANIEL
- Kikkert.
- Joggesko.
- Støvler.
- Turbukse (softshell el. lignende).
- Juicepresse.

EVA-THERESE
- Skallbukse.
- Estee Lauder Sumptuous Extreme Maskara. HAR FÅTT!!


Ønskelistene kan bli oppdatert etterhvert som vi eksponeres for butikkenes tilbud og gavetips. ;-)

Refleksjon omkring graviditet, økonomi og kjøpelyst

Jeg tipper det kan være flere som føler det som meg. Man venter en ny verdensborger, en spennende tid med masse glede og undring. Brått blir sommerfuglene i magen helt ville, et nytt tilbud lyser mot deg som verdens vakreste fyrverkeri, dette må du ha, skriker det mot deg. Du er kanskje lett påvirkelig, ønsker absolutt det beste for barnet ditt, ønsker at ting skal se bra ut utad og liker å la andre tro at du ofrer alt for den lille som skal komme. Jeg ønsker alt dette, det kan jeg ærlig innrømme. Men samtidig ønsker jeg det beste for min kjære Conrad og familien forøvrig. I det ligger hverdagslige utgifter til mat, strøm, hus, bil og barnehage. Ja, for ikke å glemme forsikringer! Det har vi lært å se viktigheten av!!

Så hvor mange av disse må ha-tilbudene må man faktisk ha? Jeg er glad jeg ikke er førstegangsfødende denne gangen, som student og med rykende ferskt huslån. Da hadde jeg fort endt opp som en av de mange katastroferammede på luksusfellen. Tilbudene tar aldri slutt og jeg vil påstå at en førstegangsfødende er noe mer påvirkelig enn en andre- eller tredjegangs. For ikke å glemme at mange har igjen en del saker fra tidligere barn, slik som vi har. Jeg kommer tilbake til dette.

Jeg er glad jeg har vokst opp med en mor med meget streng økonomisk disiplin, minnes godt den lille oransje boken hvor alle inntekter og utgifter sirlig ble ført inn. Skal tro om hun er der ennå, eller om dette var et resultat av tilværelsen som hardtarbeidende alenemor? Uansett, på den andre enden av skalaen finner man min far. På mange måter fri og frank, og med en noe mer avslappet og løssluppen holdning til økonomi. I alle fall er det dette jeg har fått inntrykk av. Hans økonomiske sans har nok også smittet noe over på meg, for her er det ingen liten oransje bok, og pensumlitteraturen dette året måtte kjøpes på kreditt som følge av at jeg bare måtte ha et par ting ekstra på Ullared i sommer. 

Med lærdom fra både mamma og pappa har jeg fått en nokså grei økonomisk sans. Jeg har lært litt av pappa og lever mens jeg kan, men mamma-fornuften slår inn og hinter raskt om at det kommer dager (og måneder) etter denne. Slik surfer jeg på mange måter gjennom livet. 
Nå skal det sies at jeg aldri (!!) hadde kunnet studere etter jeg ble mor om det ikke var for Daniel. Eller, jeg skal vell aldri si aldri, for jeg har et inntrykk av at studerende alenemødre har ganske greie støtteordninger som gjerne gir de mer å leve for enn de 6000kr lånekassen «sponser» meg med. Jeg må tross alt gjøre opp for meg også,å betale tilbake en hel del. Hehe! Uansett vil det ikke være et alternativ for meg å fortsette livets reise uten Daniel, så noe mer tid på disse spekulasjonene er bortkastet. Daniel jobber og står på. Han jobber for mat på bordet, for varme og tak over hodet, for Lambi dopapir og Mills kaviar. En real hverdagshelt!!

Vi skifter kanal og går tilbake for å se hva jeg driver med. Jo, der sitter jeg, på forelesning… Men vent litt, sjekk fanene som ligger oppe på nettleseren i bakgrunnen. Barnas Hus, Baby Comfort, Lillelam, Name-it, Sam & Sofie… Her er det vist noen som drømmer seg bort. Og det er altså meg. Jeg drømmer meg bort nærmest daglig. I innboksen på mailen tikker det til stadighet inn noe jeg fristes av. Et supertilbud, en rabattkupong, en ny kundeavis.. Det er til å bli sprø av! Jeg har selv takket ja til alle tilbudene, så nå er tiden kommet for å takke nei til kontinuerlig tilførsel av kjøpelyst. Avmelding er det noe som heter, og *klikk*, der var det gjort. 

Jeg har vært flink, meldt meg av mange nyhetsbrev, og det føles deilig å ikke ha kjennskap til alle tilbud. Facebook sørger riktignok for at jeg får med meg mer enn nok likevel, men som Facebook-avhengig må jeg heller jobbe med evnen til å ikke la meg påvirke, enn å slette profilen min.

Vi har i og for seg alt vi trenger av klær og utstyr til lillesøster kommer. Kan vel si det slik at vi har alt og en hel del til. Når vi ventet Conrad var jeg i full jobb, utgiftene våre var færre og lavere. Det fantes faktisk rom til å handle. Jeg hadde imidlertid ikke tenkt over hvor mange gaver vi kunne komme til å få, noe som viste seg å være overveldende mange. Derfor har vi kassevis med klær etter Conrad. Det er bare en ting… det er jo «gutteklær». En del er naturligvis kjønnsnøytralt, siden vi ikke viste kjønn. Men etter at snoppen gjorde seg til kjenne har klærne bare blitt mer og mer maskuline. Nå kjenner jeg veldig på at vi «må ha» jenteklær og jenteting. Min datter skal ikke være et offer for at hun har en storebror. Og det tenker jeg... guttejenta selv. Gud, jeg er rar! Men igjen tror jeg det er de massive tilbudene jeg eksponeres for som er noe av årsaken. Snart alle klær kan kjøpes i blått, eller rosa...!

Fra Facebook kommer et annet fenomen, nemlig kjøp-salg sider. Jeg har vært særdeles skeptisk til å kjøpe brukt, men tok faktisk en sjanse her forrige uke. Det dukket nemlig opp en liten klespakke for jente, i størrelse helt helt nyfødt. Klærne var av Kappahl-merket Newbie, som jeg liker veldig godt. 200kr for en «strikket» dress, to kjoler, «strikket» jakke, tre bodyer, to bukser, sokker, lue og tøfler, - det kunne studentøkonomien klare! No sitter jeg overlykkelig tilbake med et lite knippe helt fine jenteklær som jeg gleder meg til å kunne kle lillesøster i.

Det er begrenset hva vi MÅ ha, det er begrenset hva det MÅ koste, og det er faktisk begrenset hvorvidt andre vurderer kostnaden på klær og utstyr til barnet ditt! 


Lykkelige barn lever best, og varig lykke kan ikke kjøpes for penger. :)

Velkommen til vårt hjem

Hei,

nå har jeg lagt ut en rekke innlegg som viser frem gården vår, rom for rom. Her er ingenting perfekt, noe som samsvarer med menneskene som bor her. Vi er ekte, det samme er hjemmet vårt. Det er her vi bor, det er her vi LEVER. Jeg føler meg på ingen måte ferdig med oppussing og innredning, her blir ting til mens vi eksisterer, prøver, feiler, lever og bor. Ting flyttes på til stadighet.

Hjemmet vårt bærer preg av at familien består av:
- En energisk, utprøvende og hjelpsom 2-åring. Sta og egenrådig som toåringer flest, men også omsorgsfull og kjærlig (dersom det finnes godteri i nærheten...). ;)
- En studerende, fattig, rastløs, i overkant engasjert, pratsom, kronisk stresset og forvirret mamma, som for tiden er sykemeldt som følge av ulike tilstander forårsaket av en voksende mage.
- En middels huslig mann, som gjør sitt ytterste for å forsørge familien. Som jobber utendørs til langt på kveld, som er praktisk anlagt og med en million jern i ilden til enhver tid. En mann som vil klare alt på egenhånd, og som ikke rekker over alt han har ønske om.

I tillegg deler vi hjerterom og husrom med en feit, lat, snorkende, slafsende, kronisk fjertende og kåt Fransk Bulldog ved navn Zebrasomas Gilbert aka. Camaro.
En hvit liten kattefrøken, også med navn inspirert av bilverdenen, nemlig Eleanor.
Også har vi den hvite fosterkatten Gran Torino (som bare lystrer navnet Dennis). Men han er stadig på rømmen, så nå vet vi ikke riktig om han lever, som så mange ganger før...

Dette forteller kanskje sitt, og jeg trenger ikke presisere at vi er en familie noe utenom det vanlige!?

Her er det liv og røre til enhver tid, akkurat slik vi ønsker at VÅRT hjem skal være. <3

Når det er sagt, så ønsker jeg dere en fin dag, og håper dere koser dere med å titte på bildene som følger.

- Eva-Therese -

Master Bedroom

Daniels fortvilelse over at jeg maler alt hvitt har skapt noen diskusjoner gjennom årene. Jeg merker selv også at jeg begynner å gå litt lei. Også er det jo morsomt å eksperimentere litt. Som følge av min enorme rastløshet og sinnet over å ikke få gjort noen ting kom vi frem til et kompromiss. Daniel skulle hjelpe meg å få tømt soverommet vårt, slik at jeg kunne pjaske med litt oppussing der. Eneste kriteriet var at det ikke ble malt hvitt fra gulv til tak! :)
Siden vi kunne sove et annet sted så lenge var det ikke noe hastverk over prosjektet og jeg kunne holde det tempoet som helsen tillot. Jeg begynte seeeent en lørdagkveld, og holdt det gående til langt på natt. Daniel var ute å snekret vegg, og jeg storkoste meg i fred og ro med musikk, malekost, smågodt og ramløsa. I løpet av natten kom jeg langt, og ved å ta søndag og mandag kveld til hjelp var jeg ferdig. Skikkelig koseprosjekt. Daniel fikk flyttet inn igjen senga vår, og jeg kunne innrede. Vi ble begge veldig fornøyde med resultatet og jeg må innrømme at farger er veldig gøy, -hvitt er bare safe. :)

Spisestue

Spisestuen er mer som et vernet område. Her skal vi la 1800-tallet skinne gjennom. Jeg har noen ideer for rommet, men disse vil ikke påvirke uttrykket, heller fungere som en forsterkning håper jeg.

Stue

Stua er også av det første vi pusset opp. Dette gjorde vi før vi flyttet inn. Nok et arbeid som pågikk i 35 varmegrader. Men heldigvis var det Daniel som skulle male taket her, etter episoden i gangen. Jeg kan si såpass at hadde han hatt en liten dose kvinnelige hormoner ekstra så garanterer jeg at også han hadde måtte ty til tårene. Jeg fikk i det minste noe mer medlidenhet da, når han oppdaget hvor ufattelig tungt og kjedelig maling av tak faktisk var. Mission Completed! :) 

På stua malte vi altså tak, lister, vegger, vinduskarmer og dører. Det ble så mye mer lyst og åpent, og hele romfølelsen ble totalt forandret. 

Gangen

Gangen var det første vi begynte å pusse opp. Her har vi malt tak, lister, vegger og alle dører. Jeg skal ALDRI igjen male tak i 35 varmegrader, med svangerskapskvalme og svimmelhet. Gud jeg er glad jeg kom i mål. Jeg gråt underveis da jeg holdt på med strøk nummer to. Daniel syntes nok jeg var en håpløs dramaqueen og fnøs av hele greiene der han holdt på ute i sola å sorterte søppel. Jammen godt jeg er av den typen som biter tenna sammen, for jeg ble ferdig, resultatet ble bra, og Daniel var så heldig å bli tildelt oppgeven med å male stuetaket. Dette var belønningen for å ikke ta meg på alvor når jeg uttrykte hvilken drittjobb jeg hadde gjort. ;)

Ytterdøra er skikkelig slitt og stygg, men prisene på ytterdører forteller meg at jeg må ta kreativiteten fatt. Derfor vil nok ytterdøren bli malt i en sprek farge når det går mot vår, med lyse kvelder og noe mer varme i luften. :)

Sjekk forresten den utrolig tøffe trekassen fra Nitroglycerin Compagniet som dukket opp. Måtte naturligvis dra med meg den inn og bruke den til oppbevaringskasse. Med et skinn av villsau på toppen ble det en liten krakk som store og små kan slenge rompa på når skoene skal knytes. Måtte ta et søk på google for å finne ut litt mer om dette Nitroglycerin Compagniet, som tydeligvis var i Oslo. Industrimuseets nettsider kunne blant annet fortelle at denne fabrikken ble grunnlagt av Alfred Nobel i 1865, og firmaet produserte sivile sprengstoffer som dynamitt, geomitt og lunte. I tilegg til å levere militæret sprengstoffer og krutt. Siden firmaet byttet navn i 1917 kan det tyde på at jeg har funnet en svært gammel skatt. Jeg synes det er ekstra artig å finne tøffe gjenstander når det ligger en interessant historie bak.
Til oppbevaring av Conrad sitt vintertøy og arbeidstøy bruker vi også en sprengkasse. Denne er dog av nyere dato, men fortsatt veldig stilig. :)

Trappegang

Et sted jeg liker veldig godt, om som jeg ikke har ønske om å gjøre så mye med, er trappegangen opp til loftet. Jeg elsker den gamle måttspiste trappen som knirker verre enn verst når man går i den. Foruten å male lister, og muligens fornye veggfargen, henge opp en stor lampe og få inn en kommode, vil denne gangen forbli silk den står i dag. Dette er ikke noe tidkrevende prosjekt, så det lar jeg stå oppført på "akkurat nå fikk jeg så lyst å gjøre noe"-lista. ;) Kanskje kan man bruke kroken under trappa til noe spennede? Etterhvert som vi tar ibruk hele huset selv vil denne gangen ha en større funksjon ved at den forbinder stuene, så jeg tenker det er naturlig å pønske på dette når den tid kommer. :)

Conrad sitt rom

Vi hadde et stort ønske om å pusse opp barnerommene nå i høst, før lillesøster kommer til verden. Økonomien strekker dog ikke til siden vi var nødt til å gjøre utbedringer på taket, samt rive den ene ytterveggen hvor utbygget hadde stått. Her hadde det nå begynt som smått å råtne i tømmeret, som følge av at det har stått åpent for vær og vind noen steder i to år. Siden dette hastet mest måtte vi prioritere, og derfor må barnerommene vente. Daniel har nå holdt på med ytterveggen, og med hjelp fra lillebror Stian har de revet gammel bordkledning, lektet ut og isolert, og kledd på nytt. Tror jammen bordkledningen har fått et strøk maling også, så nå er det tett og vi er klare for høst og vintervær.

Men, det var jo egentlig rommet til Conrad dette innlegget skulle handle om. Jeg føler rommet er litt upersonlig og halvveis, siden jeg i utgangspunktet ikke tenke å gjør så mye med det i forkant av oppussing. Og slik står det... Conrad klager heldigvis ikke, for han får både sovet (halve natta...) og lekt her. :)